God morgen til dere alle sammen.
I dag tenkte jeg og skrive litt om det ,at vi får piller for det meste idag. Jeg er skikkelig berørt av søndagens episode av Vårt lille land. Det er en skam at ett menneske skal gå igjennom dette, men jeg er redd for store mørketall på akuratt dette.
Jeg for min del er så sta når det gjelder å ta imot piller, jeg har fått så mangen tilbud av mange forskjellig piller, men takker nei. Jeg tenker tilbake til den gangen for ca 11 år siden da jeg fikk mitt første annfall av Migrene med aura, som jeg var så sikker på var et hjerteinfarkt. Grunne til at jeg trodde det, var at ett slikt anfall starter som ett stikk i brystet, og utvikler seg til migrene etterpå. og da snakker jeg ikke om ett lite stikk , men ett kraftig. Og jeg som aldri hadde opplevd noe ligenede , trodde dette var ett hjerteinfarkt, da jeg kom til meg selv en stund etterpå. Pga jeg var nummen i kroppen, tåkesyn og smerter ved pusting, og trykk i brystet.
Etter å ha blitt lagt inn på sykehuset, og etter mye undersøkelser , fikk jeg diagnosen Migrene med aura. Jeg fikk migrene medesiner og ble sendt hjem. Jeg begynnte å utvikle angst, pga jeg gikk stadig redd for å få ett nytt anfall, og jeg var så redd for å være alene . Jeg skjønte raskt at dette måtte jeg ah hjelp til for å takle, mitt første møte med legen, var piller, du kan få Sarotex så blir det bra. Jeg takket ja i panikkens hete og tenkte som legen at nå blir det bra, selv om jeg inni meg hadde behov for å snakke om det, og lære å takle sykdommen.
Jeg fant ut, etter 3 mnd at jeg ble like gyldig av disse, og fikk hangover. Jeg bestemte meg for å slutte på sarotex , og gikk tilbake til legen for å få noe annen form for hjelp enn piller. Jeg fikk da en henvisning til dag poliklinikken på bryne , for å være med i gruppe terapi, der vi skulle lære oss om det å takle signalene fra kroppen vår.
Det er noe jeg skulle ønske alle mennesker fikk oppleve og prøve, for det var nettopp det som fungerte for meg. Det å få lov til å snakke om angsten, slippe å være skamfull, lære om symptomer, og takle anfallene med migrenen jeg har.
Vi malte følelser,var i gruppesamtaler, alene samtaler med psykolog, felles trening, felles avspennig, felles fysioterapi og vær dag felles lunch.
Jeg lærte meg og kjenne kroppen min sine reaksjonsmønstre og det å takle migrenen på. Jeg har ikke hatt angst siden, når migrenen kommer , vet jeg at det ikke er farlig, og jeg klarer faktisk og kontrolere migrenen til en hvis grad. Så jeg har ikke mangen anfall lenger.
Men tenk om jeg sa ja til flere piller, for det ble jeg tilbudt, men jeg var sta og ønsket ikke dette. Jeg synes det var vanskelig å si nei, for jeg ønsket jo at dette skulle gå bort fort, og jeg hadde jo tillit til min lege. Men noe inni meg sa dette var feil, men all respekt til dere som har piller og føler det hjelper, alle er vi forskjellige, og det som hjelper foor meg , hjelper gjerne ikke for deg.
Ville bare skrive litt om dette , da det er ett stort tema om dagen.
Måtte dagen din bli en super dag, klem :) <3
